Hva jeg har lært på 30 år

1. Les bøker! Det gjør deg og hjernen din godt
2. Gjør og bli hva du vil! Føkk it om samfunnet sier du ikke kan være akrobat, spise kake til frokost eller ha hårete legger. Så lenge det gjør deg og glad og ikke skader noen, kjør på!
3. Å sammenligne ditt liv med andres gjør deg ikke noe godt, overhode   
4. Ikke bruk pent undertøy under mensen 
5. Verden er urettferdig
6. Det er ingen skam å snu - Det er lov til å endre retning, ombestemme seg eller endre mening
7. Ord kan være korte og små, men sårende for et helt liv
8. Revebjeller er ikke så giftige at du ikke kan stå ved siden av de (takk for skrekken, mamma!)
9. Livet blir fantastisk mye lettere når alt i hjemmet ditt har sin plass og du klarer å rydde de dit
10. Strenge og bestemte lærere er gjerne de beste
11. ALT kan tulles med, men ikke alltid eller overalt
12. Bitterhet er bortkastet tid
13. Det vokser ikke opp et epletre i magen din om du spiser eplekjerner
14. Mamma vet ikke alt, men mye
15. Du trenger ikke penger for å være rik
16. Livet byr på overraskende lite kvikksand og snakkende dyr
17. Ta ting med en klype salt, og tro ikke alt du hører. En sak har alltid flere sider, og ting kan se ut som noe helt annet enn det faktisk er
18. Lytt til magefølelsen din. Den har som oftes rett
19. Du kan lære mye om et menneske fra hvordan h*n oppfører seg rundt dyr og servitører
20. Hvem som helst kan komme eller invitere deg på fest, men det er de menneskene du kan sitte i stillhet og kjedsomhet med, og de som er der for deg når ting er tungt som er virkelige venner
21. Ikke lån bort mer enn du kan miste
22. Gi fremmede (og kjente) komplimenter
23. Kommunikasjon er roten til alt godt
24. Den som får deg til å le så du tisser på deg, bærer deg til toalettet når du er syk, respekterer deg og elsker deg ubetinget bør du gifte deg med
25. Gjem unna penger når du er full. Gleden ved å finne en hundrelapp i en skistøvel eller under kjøkkenmaskinen er alltid stor
26. Rene truser hver dag! Du vet aldri om du ender opp på sykehus og noen må kle av deg (Takk mormor!)
27. Passer det ikke, så ikke tving det. Hverken klær, vennskap, forhold eller avtaler
28. Det er aldri for sent å lære noe nytt
29. Ikke tro alt du tenker
30. Du får ikke Jahn Teigen-hender av å knekke knokene

(Bonuslærdom fra mini: Er du ikke saft, så ikke bland deg!) ;)

En rolig uke

Pakket under dyna med Sex & The city på macen mens regnet plasker utenfor er helt innafor på en lat lørdag, og som avslutning på en selvpleie-uke.

Hele denne uka har jeg hatt "fri" fra det vanlige livet mitt ved å være hus- og hundepasser for mamma som er på ferie.

Utrolig etterlengtet alenetid, fred og ro, men jeg gleder meg nå til å dra hjem i morgen kveld. Forberede en uke med produktivitet på atelieret, og høre på stillheten langt unna trafikksus.

Det blir nok å gjøre den kommende tiden med forberedelser til utstilling. Idéer skal ut med akvarell og olje, ting skal rammes inn, pirkes på og tekster skal skrives. Så får vi håpe at man kommer i mål, selv med masse tull og fjas i alt arbeidet. :) 

Og ikke minst at man får lest litt, og sett ymse dokumentarer som er lagt i favoritter. 

Høsten er en fantastisk tid for kunnskap og inspirasjon kjenner jeg, og jeg elsker at den er blandet med plaskevær og solskinn gjennom pjuskete trær.

Så! Selv om det har vært stille denne uka, håper jeg dere titter innom den kommende uka for glimt av hva jeg jobber og fjaser med.

Gule toner

Jeg kan se fra soveromsvinduet at det blåser godt. Bølgene på innsjøen får meg til å tenke at det ligner mer et hav før stormen nå om dagen. Jeg drømmer meg bort til et lite hus på svenskekysten med vinrøde vegger, syttitalls tekstiler og et stort karnappvindu.
Mens regnet trommer på taket og trærne rasler drikker jeg kaffe.
Værmeldingen sier meg at dette kan jeg gjøre flere dager i strekk nå.

Så jeg kjenner på ambivalensen. Hvor deilig det er med ruskevær, pledd og telys. Hvor mye energi det stjeler av meg, og hvilken regnsky som usynlig følger meg.
Hvor herlig kreativ jeg føler meg i det ene øyeblikket, for å så kjenne på tomheten i det andre.
Jeg skalker lukene. Logger meg av den private facebooken, og har telefonen konstant på lydløs.
Kjenner på den velkjente høstlukten i været og skyver unna tanker om hva jeg burde gjort.
Lar meg heller fascinere av rognebærklaser og sensommerblomstene.

Det er godt at høsten er full av farger, og jeg tenker at i dag skal jeg prøve å komme meg ut etter jeg har jobbet litt. Gå i skogen og forbanne at jeg har glemt å kjøpe meg nye gummistøvler. Med musikk i ørene og regnvått hår.
Så bringer kanskje kvelden en te-gjest? En høstsjel som både gleder og inspirerer meg. Minner meg på å puste og å leve. Og ikke minst le! :)

Øyeblikk

Det beste jeg vet å skrive er øyeblikk. Korte og stjålne tilbakeblikk.
Minner som du ikke tenker vil lagre seg der og da, siden det er hverdagslig. Likevel ruger man på de, og de bobler frem når man ser et spesielt lys over skyene eller hører musikk man hadde glemt.
Minner av kjærlighet, sårhet, glede eller smerte, som har vært med på å forme deg.
Derfor har jeg mange øyeblikk rablet ned, og mange jeg vil få på papir fra flere år tilbake, og frem til nå.

Takk til alle som har vært, og fortsatt er i livet mitt og inspirerer meg til å hente frem de skjulte skattene, og å lage nye.

-2010-

Snøen faller enda. Snøflakene er ikke store og fillete lenger, men små og med høy fart. Hvite piler.

Vi er verdensmestere på å krangle. Vi har kjeftet i telefonen før jeg begynte å gråte. Jeg tror du gråt også. Inni deg.

Men nå vil jeg gjøre opp og går gjennom snøværet. Du står i utgangsdøren og venter på meg. Jeg kaster meg om halsen din og kjenner det våte kinnet ditt. Jeg visste du følte noe. Innerst inne. Jeg måtte bare vite.

Du løfter meg inn og natten forsvinner.

Var det bare snøen?

Høst

Klokken er 05.40
Skrivesperren har vart i noe som føles ut som en evighet, og i jakten på den drar jeg frem bloggen.
På seks timer har jeg fått i meg en halv flaske vin, lest i bøker og egne gamle tekster, tegnet skisser i hodet, sortert gamle utkast og tekster samt nytt Winnerbäck. Sistnevnte gjør jeg enda.
Det er lyst ute, men allikevel lar jeg telysene stå. Jeg er ikke trøtt.
Høsten er på vei, og det føles ut som om sjelen min våkner fra en salig dvale som har vart både vinteren og sommeren gjennom.
Jeg elsker og hater den på samme gang. Den gjør meg melankolsk og kald, men også kreativ og rolig.
De fleste mener vel at sommeren er langt fra over, men de gule løvene som presser seg frem mellom de grønne utenfor vinduet sier meg at jeg må huske jakke til de kjølige kveldene, og å finne frem pleddene.

Høsten kommer med en lengsel. Jeg vet bare ikke etter hva.
Jeg fyller den med det jeg tror er riktig; vin, rolig musikk, morbide bilder, tankesurr og ambivalens.
Jeg nyter å være alene på en helt spesiell måte, skalker lukene og forsvinner i mitt eget uendelige sinn.
Likevel finner rastløsheten meg og jeg stikker hode litt ut etter menneskelig kontakt. Rastløsheten finner meg hvor som helst.

Jeg kan ikke huske sist jeg var på atelieret. Det er ikke bare skrivingen som har stoppet opp. Jeg vet ikke om jeg husker hvordan jeg holder en blyant, eller finner bildene inni hodet når jeg sitter foran papiret.
Jeg korker resten av vinen frem til jeg står opp i kveld. Da vil jeg ta den med til atelieret. Lukte på penslene med akvarellrester, bla i gamle bilder og bare sitte.
Kanskje jeg husker da. Kanskje det kommer tilbake.