Gule toner

Jeg kan se fra soveromsvinduet at det blåser godt. Bølgene på innsjøen får meg til å tenke at det ligner mer et hav før stormen nå om dagen. Jeg drømmer meg bort til et lite hus på svenskekysten med vinrøde vegger, syttitalls tekstiler og et stort karnappvindu.
Mens regnet trommer på taket og trærne rasler drikker jeg kaffe.
Værmeldingen sier meg at dette kan jeg gjøre flere dager i strekk nå.

Så jeg kjenner på ambivalensen. Hvor deilig det er med ruskevær, pledd og telys. Hvor mye energi det stjeler av meg, og hvilken regnsky som usynlig følger meg.
Hvor herlig kreativ jeg føler meg i det ene øyeblikket, for å så kjenne på tomheten i det andre.
Jeg skalker lukene. Logger meg av den private facebooken, og har telefonen konstant på lydløs.
Kjenner på den velkjente høstlukten i været og skyver unna tanker om hva jeg burde gjort.
Lar meg heller fascinere av rognebærklaser og sensommerblomstene.

Det er godt at høsten er full av farger, og jeg tenker at i dag skal jeg prøve å komme meg ut etter jeg har jobbet litt. Gå i skogen og forbanne at jeg har glemt å kjøpe meg nye gummistøvler. Med musikk i ørene og regnvått hår.
Så bringer kanskje kvelden en te-gjest? En høstsjel som både gleder og inspirerer meg. Minner meg på å puste og å leve. Og ikke minst le! :)