Minner som du ikke tenker vil lagre seg der og da, siden det er hverdagslig. Likevel ruger man på de, og de bobler frem når man ser et spesielt lys over skyene eller hører musikk man hadde glemt.
Minner av kjærlighet, sårhet, glede eller smerte, som har vært med på å forme deg.
Derfor har jeg mange øyeblikk rablet ned, og mange jeg vil få på papir fra flere år tilbake, og frem til nå.
Takk til alle som har vært, og fortsatt er i livet mitt og inspirerer meg til å hente frem de skjulte skattene, og å lage nye.
-2010-
Snøen faller enda. Snøflakene er ikke store og fillete lenger, men små og med høy fart. Hvite piler.
Vi er verdensmestere på å krangle. Vi har kjeftet i telefonen før jeg begynte å gråte. Jeg tror du gråt også. Inni deg.
Men nå vil jeg gjøre opp og går gjennom snøværet. Du står i utgangsdøren og venter på meg. Jeg kaster meg om halsen din og kjenner det våte kinnet ditt. Jeg visste du følte noe. Innerst inne. Jeg måtte bare vite.
Du løfter meg inn og natten forsvinner.
Var det bare snøen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar